Skandinaviska Jernbanor AB mister lisensen

Det svenske jernbaneforetaket Skandinaviska Jernbanor AB mister lisensen fra og med 5.juli 2016.

Selskapet driver persontransport i Sverige, og står blant bak det «Blå Tåget».

Skandinaviske Jernbanor AB mister lisensen etter funn av store hull i sikkerhetsstyringssystemet både ved tilsyn i 2012, 2014 og nå sist i juni 2016. Det er de samme bruddene som går igjen.

Les om tilbakekallelsen på nettsidene til den svenske Transportstyrelsen:

http://www.mynewsdesk.com/se/transportstyrelsen/pressreleases/transportstyrelsen-aaterkallar-skandinaviska-jernbanor-ab-s-tillstaand-1458212

Les om Skandinaviska Jernbanor AB her:

http://www.blataget.com/

Blå toget           Logo Blå toget           Transportstyrelsen

 

 

CargoNet med underskudd også i 2015

Det så lenge ut til at CargoNet for første gang skulle klare ett overskudd for driftsåret 2015. Adm. dir. Arne Fosen var i desember 2015 ute å annonserte at man for første gang siden 2007, tjente penger.

De endelige 2015-tallene er nå klare: underskuddet ble på drøyt 22 millioner NOK etter skatt.

Den årlige omsetningen til selskapet har ligger stabilt på noe over 1 millard NOK, de siste årene.

CargoNet har det siste året gjennomført omfattende kostnadskutt for å bringe driften under kontroll. Effekten vises gjennom at man klarer å opprettholde omsetningen, samtidig som underskuddet reduseres. Mulig Fosen har sine ord fra desember i behold, men den endelige dommen kommer først i inneværende år. Da vil vi se den fulle effekt av kostnadskuttene. Så gjenstår det å se hvordan den nye konkurransesituasjonen med Green Cargo kommer til å påvirke omsetningen…….

Les om CargoNet’s 2015 regnskap her:

http://www.proff.no/selskap/cargonet-as/oslo/transport/Z0IPH59Y/

Arne Fosen                  Logo 2, Cargonet

 

CargoNet i gang med egen lokomotivføreropplæring

CargoNet er i full gang med å utdanne egne lokomotivførere. Noe som har utløst ny bekymringsmelding fra NLF. Bekymringsmeldingen utløste i sin tur tilsyn fra Statens Jernbanetilsyn. Resultatet fra dette tilsynet er foreløpig ikke offentlig kjent.

CargoNet skrev i mars 2015 brev til Statens Jernbanetilsyn, hvor de ba om at Norsk Jernbaneskole måtte åpne for å gi separat Førerbevisopplæring. Norsk Jernbaneskole gir i dag Førerbevisopplæring kun i tilknytning til 18 måneders lokføreropplæring. CargoNet har dermed behendig løst saken ved å kjøpe Førerbevisopplæringen i Sverige.

CargoNet har ett akutt behov for å utdanne flere lokomotivførere til skiftemaskintjeneste hos datterselskapet Railcombi. CargoNet har ikke tid til å vente på ett svært omfattende system, hvor den enkelte må søke personlig plass på lokomotivførerutdannelsen ved Norsk Jernbaneskole. CargoNet ønsker å utdanne kandidater de har blant allerede ansatt personell.

CargoNet utnytter nå den rett man har jmf. Førerforskriften til å bedrive egen sertifikatopplæring av lokomotivførere. Som vi så hos Cargolink, så betinger dette at jernbaneforetaket har tilstrekkelig dekning for dette i eget styringssystem. CargoNet har litt annen utforming på sine krav enn det Cargolink hadde. Som nevnt foreligger pr nå ikke Tilsynets vurderinger rundt CargoNets styringssytem på dette punkt.

I CargoNets styringssystem heter det blant annet: «Førere av trekkraftkjøretøy som blir ansatt eller innleid i CargoNet skal enten ha gjennomført eksamen fra godkjent fagskole eller være utdannet som lokomotivfører hos et annet jernbaneselskap eller annen jernbaneforvaltning. Krav i Førerforskriften legges til grunn.»

Cargolink styringssystem var dette området slik utformet:  «For å kunne sertifiseres som Fører hos Cargolink på det nasjonale jernbanenettet, må man enten tidligere være autorisert lokfører eller ha fullført opplæring for lokfører, med godkjent eksamen ved Norsk jernbaneskole eller tilsvarende.»

Cargolink mente at «eller tilsvarende» ga dekning for bl.a å utføre egen sertifikatopplæring. Her var Tilsynet som kjent uenig.

Det knytter seg nå stor spenning til Tilsynets vurderinger rundt CargoNets nye utdanning. Mange jernbaneforetak følger nå denne saken svært nøye. CargoNet er naturligvis ikke alene om å se på opplæringen av blant annet lokomotivpersonale.

Det er ikke tvil om at Norsk Jernbaneskole er under hardt press. Med fasit i hånd, kan man nok si at det var en tabbe da man endret lokomotivføreropplæringen i 2013. Man utvidet da som kjent grunnopplæringen med 6 måneder. En utvidelse som i seg selv ikke er problematisk. Problemet var at mye av innholdet er lite relevant for andre enn NSB. Nå har presset mot den eksisterende utdanningen gjort at en arbeidsgruppe hos Norsk Jernbaneskole har forslått å redusere utdanningen tilbake til ca. 12 måneder. NLF er for øvrig representert i denne arbeidsgruppen.

Uansett hvordan opplæringen av fremtidens lokomotivførere skal se ut, må man innse en ting: Lokomotivføreropplæring er ikke en teoriøvelse, men må være en praktisk rettet utdanning med fokus på den funksjonen lokomotivføreren reelt sett skal fylle i sitt daglige virke. Man blir ikke lokomotivfører i ett klasserom.

Les om NLF’s bekymring her:

Lokomotivmands Tidende nr. 06/07-2016

Logo 2, Cargonet                                             NLF Logo

Samferdselsdepartementet slår beina under malmtrafikken

Under ett besøk i Mo i Rana den 2.9.2015 bekjentgjorde Solvik-Olsen at departementet hadde gitt Jernbaneverket i oppdrag å starte detaljplanlegging av oppgraderingen av akseltrykket mellom Ørtfjell og Gullsmedvik, fra 24 til 30 tonn.

Det har vært transportert malm på Dunderlandsbanen i over 100 år.

Baksiden av medaljen var dog at man forventet at Rana Gruber skulle betale mye av kalaset. Problemene startet da det ble klart at oppgraderingen også ville bety en betydelig økning i kjøreveisavgiften for Rana Gruber. Man har beregnet den årlige kostnadsøkningen til ca. 80 millioner. Dette er urealistisk for bedriften, slik malm-prisene er på verdensmarkedet pr. i dag.

Fagre ord ble nok en gang til en bitter pille. Det er nå lite trolig at oppgraderingen ser dagens lys.

Les om saken her:

Rana Gruber ble behandlet likt som Ofotbanen

Les om Solvik-Olsens «satsing» på Dunderlandsbanen:

Fantastiske nyheter fra regjeringen til Rana Gruber

Les om saken i Rana Blad:

http://www.ranablad.no/naringsliv/industri/rana/alt-klart-for-en-bedre-malmbane/s/5-42-25781

Rana Blad

Nedgang i godsmengden som transporteres på bane

Det totale godsvolum på bane går noe ned, men det er lys i tunnelen: Den nasjonale jernbanetransporten øker sterkt.

mtlogistikk.no skriver i dag følgende på sine sider:

«For første gang siden finanskriseåret 2009, ble det i 2015 registrert en nedgang i godsmengden fraktet med tog på norske skinner.

Reduksjonen på 1,8 millioner tonn var et tilbakefall på 5,4 prosent sammenlignet med 2014.

Import av malm og eksport av tømmer utgjør majoriteten av transportvolumet på norsk jernbane, og det er her kilden til reduksjonen i godsmengden fra 2014 til 2015 er å finne, opplyser Statistisk sentralbyrå.

Nasjonal transport hadde i samme periode en volumoppgang på hele 12,1 prosent, og en noe mer begrenset økning i transportarbeidet på 3,6 prosent. Den gjennomsnittlige transportlengden falt dermed fra 249 kilometer til 230 kilometer. Økt nasjonal malmtransport på over 1,1 millioner tonn er mye av nøkkelen til å forstå endringene siden denne kjennetegnes av store volumer over korte distanser. Intermodal transport økte med 12,5 prosent fra 2014 til 4,7 millioner tonn i 2015. All volumvekst var transport internt i Norge.»

Nedgang på norske skinner

 

NLF presset til utsettelse

Det blir ingen avklaring i lønnsforhandlingene for lokomotivførerne i Cargonet og NSB før sommeren.

Norsk Lokomotivmannsforbund skriver i kveld på sine nettsider:

«Det ble 13. juni gjennomført såkalte fase 3 forhandlinger i lønnsoppgjøret i NSB og CargoNet. Disse forhandlingene føres formelt mellom LO Stat og Spekter på vegne Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) og Norsk Jernbaneforbund (NJF). Men det er det enkelte forbund som deltar i forhandlingene. Forhandlingene førte ikke fram til noen enighet».

Spekter krevde i tillegg at man utsatte hele oppgjøret til etter sommerferien. NLF hadde liten mulighet til å avvise dette uten forutgående reelle forhandlinger, og så seg nødt til å akseptere en utsettelse.

Ny frist for å komme til enighet er dermed satt til den 30.august.

Les hele saken her:

Trenering av lønnsoppgjøret i NSB og CargoNet

 

Antall passhendelser økte i 2015

Tallene for 2015 er dyster lesning: 104 tog eller skift passerte utilsiktet ett stoppsignal. («passhendelse»)

I tillegg kommer 39 tilfeller hvor signalet «falt» rett før passering, med følgen at toget eller skiftet ikke rakk å stoppe.

Statens Jernbanetilsyn konkluderer med at flere kjørte på «rødt lys» i 2015, enn året før.

Snittet for slike «passhendelser» er 92 pr. år. Yngre lokomotivførere med 0 – 2 års erfaring er, kanskje ikke så overraskende, overrepresentert på statistikken. En omfattende undersøkelse foretatt av Statens Havarikommisjon i 2013 konkluderer med at det er lokomotivførere på godstog som har færrest passhendelser.

Statens Jernbanetilsyn skriver følgende på sine nettsider:

«Statens jernbanetilsyn har bedt Jernbaneverket om å kartlegge situasjonen på aktuelle stasjoner, og å etablere en tiltaksplan for å forsterke barrierene slik at tog ikke utilsiktet kan komme i samme togvei. Jernbaneverket har meldt at tiltaksplanen for å forsterke disse barrierene følges.»

Det samme Tilsynet har slått fast at Jernbaneverket brukte 5 (!) år på etablere pålagte barrierer etter ulykken på Sjursøya. En infrastrukturforvalter som fortsatt legger «pil» i syd på Alnabru. Landets desidert største skiftestasjon. Den gjenstår å se om alle deler oppfattelsen av at «tiltaksplanen for å forsterke disse barrierene følges».

Om man leser seg opp på fenomenet «passhendelse», vil man snart se en markant økning rundt tiden da lokomotivførerutdanningen gikk fra å være en praktisk utdanning til å være en utdanning hvor mye av læringen skjer i klasserom. Følger man litt med på SJT’s gjøren og laden, kan man faktisk lese at Statens Jernbanetilsyn i 2016 slår fast, «at prøving og praktisk læring ikke kunne vektlegges i like stor grad som klasseromsundervisning». Faktisk uttalte Tilsynet i offentlig sammenheng at kunnskapen «modnet bedre i klasserommet».

Statens Jernbanetilsyn opplyser på sine nettsider:

  • 10 virksomheter som transporterer passasjerer eller gods med tog i Norge
  • Fire virksomheter som transporterer passasjerer med trikk og t-bane
  • To virksomheter med ansvar for skinner og annen infrastruktur
  • 800 taubaneanlegg, blant annet skiheiser
  • 850 fornøyelsesinnretninger, blant annet innretninger i tivolier og høydeparker
  • 15 virksomheter som driver museums- og hobbypreget jernbanevirksomhet eller sidespor

Mulig tiden er moden for at man i Norge etablerer ett felles tilsyn for transport, etter modell fra Sverige og Danmark. Da vil man kunne lære fra fagmiljøene hos tilsyn med lang fartstid (ref Luftfartstilsynet), og få en tilsynsmyndighet som klarer å balansere sine tiltak i tråd med hvordan avvikene faktisk er relatert til reelle driftsmessige og operative forhold. Som tidligere beskrevet på dette fora, har eksempelvis Luftfartstilsynet en helt annen tilnærming til trusler om inndragning av tillatelser som er fundamentet i en virksomhets eksistens.

Som det fremgår av oversikten lenger opp, har Statens Jernbanetilsyn betydelig flere «kunder» blant «fornøyelsesinnretninger» enn blant jernbanevirksomheter/foretak. En samling av flere tilsyn i ett «Transport Tilsyn», vil kunne frigjøre kapasitet  for Statens Jernbanetilsyn til å utføre mer karusell-testing på eksempelvis Tusenfryd. Da kan man i tillegg bytte til ett navn som i større grad beskriver virksomheten, slik som «Statens Sirkustilsyn» eller «Statens Tivolitilsyn».

Last ned rapporten som Statens Havarikommisjon utarbeidet i 2013:

Temarapport om passhendelser 2013

Les om passhendelsene i 2015 på SJT sine nettsider:

http://www.sjt.no/no/Nyheter/Flere-kjorte-pa-rodt-lys/

 

Overskuddet øker hos NSB Gjøvikbanen AS

I 2015 økte både omsetningen og overskuddet hos NSB Gjøvikbanen AS. Omsetningen landet på 172 millioner NOK, samtidig som Gjøvikbanen kunne plusse hyggelige 23 millioner kroner til saldoen på driftskontoen.

NSB Gjøvikbanen AS ble som kjent etablert for å kunne legge inn anbud på trafikken fra Oslo til Gjøvik. Et anbud de vant i konkurranse med DSB og Connex. (frem til 2008 het selskapet NSB Anbud)

Anbudet NSB Gjøvikbanen vant i 2006, strak seg frem til 11.juni 2016. Anbud hadde en opsjon på 2 år. Samferdselsdepartementet bestemte seg i 2014 for å løse inn 18 måneder av denne opsjonen. Dermed løper NSB Gjøvikbanens kontrakt til 11.desember 2017.

Selskapets stadig økende overskudd må muligens ansees som dårlig nytt for motstandere av anbudsutsettelse av persontrafikken i Norge. For Solvik-Olsen derimot, må disse tallene være hyggelig lesning. Selv om det kanskje er politisk ukorrekt, må man anta at de ansatte på Gjøvikbanen også gleder seg over at innsatsen materialiserer seg i stadig bedre resultater for bedriften.

Les om regnskapene til NSB Gjøvikbanen AS her:

http://www.proff.no/selskap/nsb-gj%C3%B8vikbanen-as/oslo/transport/Z0IAVMFY/

Bilderesultat for nsb gjøvikbanen as           Bilderesultat for nsb gjøvikbanen as

Baneservice med kjempeoverskudd i 2015

2015-regnskapet til Baneservice AS er klart. Omsetningen har en liten nedgang siste år, til 613 millioner NOK. Overskuddet derimot er mer enn doblet fra 2014, og ender på pene 48 millioner NOK for 2015.

Baneservice slett lenge med å tjene penger, men de 2 siste årene har millionene begynt å hope seg opp på kontoen.

Les mer om regnskapet her:

http://www.proff.no/selskap/baneservice-as/lysaker/r%C3%A5dgivende-ingeni%C3%B8rer-samferdselsteknikk-og-arealplanlegging/Z0I3KUG8/

Les om Baneservice AS her:
http://baneservice.no/

Baneservice_logo_RGB

spor

Millionene ruller inn hos Railcare

2015-tallene for moderselskapet i Railcare-gruppen er klart: de viser ett overskudd på ca. 25 millioner SEK.

Tallene for en rekke av datterselskapene er også klare: trenden er solide overskudd i alle ledd.

Railcare har aktivitet innenfor en rekke områder, relatert til jernbanesektoren. Her i Norge kjenner vi dem best gjennom utleie av lokomotivførere og lokomotiver. Blant annet Grenland Rail og Cargonet er å finne på kundelisten til Railcare.

Les om regnskapet for 2015 her:

http://www.allabolag.se/5567307813/Railcare_Group_AB

Les om Railcare.

https://railway2016.wordpress.com/2016/05/09/railcare-tjener-penger-som-aldri-for/

Euro 4000            Railcare