Lokomotivførerstreiken ender uten vinnere

Samferdselsdepartementet har gitt begge parter i konflikten en anledning til å avslutte streiken uten at man taper for mye ansikt. Men trolig kommer det lite konkret ut av dagens løsning. I sin iver etter å erklære seier glemmer partene en viktig faktor som trolig raskt kommer til å legge en demper på gleden: Norges forpliktelser i EØS-avtalen.

Dog er det veldig tidlig å ha noen presis oppfatning av hva dagens lovnader fra Departementet i realiteten innebærer. Så lenge man snakker om forordninger eller forskrifter gitt av myndighetene, kan ikke dette bryte med EUs direktiver på området. LO’s forhandlingsleder Eivind Gran uttaler at «nå får vi på plass en god forskrift, og vi får en sikker og trygg utdanning av lokførere». Hvordan han kan fastslå dette, lenge før det foreligger noen forskrift, er ikke lett å forstå. Vi har tross alt en Samferdselsminister som for få timer siden uttalte at dagens Førerforskrift var mer enn dekkende som nasjonal standard.

Det er sogar for tidlig å konkludere med at dette faktisk ender i en forskrift. Det kan vel så gjerne ende med en «presisering» av dagens Førerforskrift. Man bør her merke seg hva leder i Statens Jernbanetilsyn, Reiersøl-Johnsen sier om hvilke grep myndighetene defacto kan gjøre innenfor rammen av EUs forordninger:

«Det regelverket Norge er forpliktet til å følge er et såkalt funksjonelt regelverk. Med andre ord beskriver det kravet til nivået som skal oppnås, men ikke til hvordan nivået skal oppnås. De som skal etterleve et funksjonelt regelverk står dermed friere til å finne løsninger som passer for egen virksomhet og samtidig etterleve regelverkskravene. Dersom vi som tilsynsmyndighet skulle forskriftsfeste en spesifikk opplæringsplan eller en pensumliste, ville det med andre ord stride mot EUs regelverk og være brudd på EØS-avtalen.»

Dette vil naturligvis også gjelde når Samferdselsdepartementet nå skal vurdere dagens nasjonale forskrift på området.

Tror man gjør lurt i å vente med å begrave tanken om å jobbe for en bransjestandard som ligger ved siden av de grep myndighetene gjør.

Man bør ikke bli veldig overrasket om dagens lovnader fra Samferdselsdepartementet munner ut i lite eller ingenting.

Les hele innlegget til Reiersøl-Johnsen:

http://www.sjt.no/jernbane/nyheter/bransjestandard/

Les NSB pressemelding om avslutningen av streiken:

https://www.nsb.no/om-nsb/siste-fra-nsb/streiken-er-over

Les Norsk Lokomotivmannforbunds tolkning av resultatet:

Togstreiken er over

Les andre vurderinger av utfallet av streiken:

http://www.dagensperspektiv.no/2016/mer-togstrid-i-vente

NLF Logo                    logo-thumb_A                       SJT_tau_tivoli_Logo_cmyk

Advertisements

Norsk Jernbanedrift har sporet av ved Marnardal

En av pukksugerne til Norsk Jernbanedrift sporet i dag av ved Marnardal. De materielle skadene er betydelige. Ingen personer ble skadd i uhellet.

Les mer om saken her:

http://www.aftenposten.no/norge/Brann-i-godsvogn-som-har-sporet-av-pa-Sorlandsbanen-607734b.html

http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Arbeidsvogn-tok-fyr-etter-avsporing—Sorlandsbanen-blir-ikke-apnet-i-dag-692739b.html

image

Bilde fra Fædrelandsvennen.

Jernbaneverket melder fredag morgen på sine nettsider at de håper å få åpnet Sørlandsbanen i løpet av kommende natt:

http://www.jernbaneverket.no/Nyheter/trafikkmeldinger/

 

 

 

Jernbanepersonell AS skal ansette 58 lokomotivførere

Tidligere sikkerhetsdirektør i Cargolink, Jan Kristian Heiberg, er tilbake i jernbanesektoren.

Selskapet Jernbanepersonell AS, som i sin tid ble etablert av Heiberg for å utdanne personell til jernbanesektoren, har nå endret strategi. Heiberg skal nå ansette 58 lokomotivførere, for utleie til nye og gamle jernbaneforetak.

Les mer om saken:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/jernbanen/privat-firma-vil-ansette-58-lokfoerere/a/23825294/

Tågåkeriet har sporet av ved Fagersta

Et av Tågåkeriets tømmertog sporet tirsdag kveld av ved Skinnskatteberg, mellom Fagersta og Frövi. Lokomotivet og første vogn sporet av da toget gikk gjennom en stoppbukk.

Trafikverkets foreløpige prognose er at man skal ha ryddet sporet til kl. 2000 torsdag kveld.

Les mer om saken i Fagersta-Posten:

http://www.fagersta-posten.se/vastmanland/skinnskatteberg/stopp-i-tagtrafiken-efter-tagursparning

             

Bilder fra Fagersta-Posten.

Lokomotivførerstreiken fortsetter

På tross av at partene signaliserte at man trodde på enighet tirsdag, havarerte meklingen på nytt natt til onsdag. Beskyldningene hagler. Både Norsk Lokomotivmannsforbund og NSB beskylder hverandre for å drive ett spill som går ut over kundene.

Dersom det er riktig at Norsk Lokomotivmannsforbund har gitt seg på kravet om å dra kompetansekravene inn i tariffavtalen, skulle man tro det borget for enighet. Men det viser seg at partene altså oppfatter NLF’s forslag til løsning på forskjellig måte. NSB mener det ikke er noen reell bevegelse.

Streiken tok i stedet ytterligere ett langt steg mot tvungen lønnsnemd.

Dermed blir også den varslede opptrappingen gjennomført i dag. 6 nye lokomotivførere tas ut i Kristiansand, noe som naturlig nok vil ramme Sørlandsbanen hardt.

CargoNet fortsetter å blø. Det stilles nå spørsmål hos flere av de store transportkjøperne hvorvidt siste spiker snart er slått i kista for gods på bane. Flere mener nå at streiken kan bety en varig vridning mot mer transport på vei.

Les om saken her:

http://www.mtlogistikk.no/artikler/siste-spikeren-i-kista/363413

Les om det nye meklingsbruddet her:

http://www.mtlogistikk.no/artikler/togstreiken-kan-ga-mot-slutten/363488

Les NSB og Spekter sine vurderinger:

http://www.spekter.no/Nyheter/Nyheter-2016/Ingen-reell-bevegelse-fra-Lokomotivmannsforbundet—togstreiken-fortsetter/

Les Norsk Lokomotivmannsforbunds side av saken:

Ingen løsning på lokførerstreiken

Bama 3                 NLF Logo

Les Nettavisens angrep på Norsk Lokomotivmannsforbund her:

http://www.nettavisen.no/mener/hvor-lenge-skal-lokfrerne-holde-folk-som-gisler/3423276098.html

Norsk Lokomotivmannsforbund bøyer av

NLF har mandag kveld sendt Spekter ett forslag til løsning på streiken.

Det er nå klart at dette forslaget innebærer at Norsk Lokomotivmannsforbund bøyer av på kravet om å tariffeste kompetansekravene. Selv om forslaget sminkes med at NSB må gjøre en forpliktelse frem til det foreligger en veileder, må dette være ett enormt prestisjenederlag for NLF. Statens Jernbanetilsyn har gjort det klart at en veileder kun vil klargjøre elementer i de allerede definerte kompetansekrav som ligger i Førerforskriften.

Norsk Lokomotivmannsforbund hadde dog intet valg, de var nødt til å komme på banen med forslag til en løsning. Streikegrunnlaget var allerede vagt, og i horisonten truer tvungen lønnsnemd. Noe som sannsynligvis ville endt enda dårligere enn det forslaget man nå har lagt frem.

Det bør ikke by på noen problemer for NSB/ Cargonet å forplikte seg på en slik måte at det til syvende og sist bare munner ut at man må følge Førerforskriften og pålegg fra Statens Jernbanetilsyn. Slik naturligvis alle jernbaneforetak må gjøre.

Man skal nå riktig nok forhandle rundt det fremlagte forslaget, men det er all grunn til å tro at lokomotivførerstreiken snart er over.

Les mer om forslaget på aftenposten.no:

http://www.aftenposten.no/norge/Togstreiken—forhandler-om-losning-mandag-kveld-607449b.html

Les pressemelding fra NLF her:

NLF foreslår løsning

NLF Logo                             logo-thumb_A                      Logo 2, Cargonet

 

Den nye ruteplanen er fastsatt

Jernbaneverket har nå fastsatt den nye ruteplanen som skal gjelde fra desember.

Å lage ruteplan begynner å bli en komplisert operasjon. Flere jernbaneselskap kommer til og togtettheten har økt dramatisk på mange strekninger de siste årene.

NSB og Flytoget har økt frekvensene, samtidig som godstogselskapene stadig jager nye ruteleier og raskere framføringstider. Og her ligger noe av den store utfordringen; man skal lage en ruteplan som inneholder kombinasjonen av tog med 80 km/h som fremføringshastighet, med tog som gjerne skal fremføres i 160 km/h. Enkeltsporet jernbane, korte kryssingsspor, små terminalanlegg og tunge godstog er andre utfordringer planleggerne sliter med.

Alle jernbaneforetak med lisens, må melde inn sine ønsker for en rutetermin/plan innenfor de frister Jernbaneverket setter. Så snart en ruteplan er kommet i drift, starter arbeidet med den neste. Da starter kabalen med å få sydd sammen en ruteplan alle kan leve med. Underveis i prosessen avholder gjerne Jernbaneverket møter med jernbaneforetakene for å få lirket sammen alle ønsker, behov og ikke minst krav. Det er ikke fritt for at det blir brukt en del «utestemme», når ikke alle ønsker lar seg innfri. I den offentlige kommunikasjonen med Statens Jernbanetilsyn ser man tydelige spor av konfliktene som utspilte seg rundt tildelingen av ruteleiene som ble ledige etter Cargolink.

Det har vært kjent en stund at spesielt Green Cargo ønsket å gjøre en markant økning i frekvensen på hovedstrekningene. Jernbaneverket har følgende oversikt på sine nettsider, over godstrafikken på hovedstrekningene fra ruteendring:

Dermed blir den faste godstrafikken på hovedstrekningene slik på hverdager:

  • Bergensbanen, Alnabru – Bergen: Ni togpar per døgn (CargoNet: seks, Green Cargo: tre)
  • Sørlandsbanen, Alnabru – Ganddal: Seks togpar per døgn (CargoNet: fire, Green Cargo: to)
  • Dovrebanen, Alnabru – Trondheim: Åtte togpar per døgn (CargoNet: fem, Green Cargo: tre)
  • Raumabanen, Alnabru – Åndalsnes: Ett togpar per døgn, som nå. (Green Cargo)

Diverse andre økninger er også å spore:

  • Green Cargo skal fra ruteendring laste tømmer på Vestmo (Elverum) 5 dager i uken (man – fre)
  • CargoNet starter opp med 5 togpar pr. uke mellom Vatnestraum og Kristiansand Havn. (Heltog for Voss Vann)

Les flere detaljer om ruteendringen på Jernbaneverkets nettsider:
http://www.jernbaneverket.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2016/ekspresstog-pa-vestfoldbanen-og-flere-godstog/

image    Bama 4  Rana Blad

 

SJT med nytt angrep på streikegrunnlaget

Fredag den 14.oktober vedtok Norsk Lokomotivmannsforbund at man skulle vente med å trappe opp streiken. Bakgrunnen for at man nå valgte å vente, er at NSB gjennom sin taktikk for å presse frem tvungen lønnsnemd, har gjort tiltak som har forsterket virkningene av streiken.

Omtrent samtidig åpnet Statens Jernbanetilsyn sin nye nettside, og la kort etter ut ytterligere presiseringer rundt utdanningen av lokomotivførere i Norge. Man avviser at det skal være noen fare for «dumping av lokfører-kompetansen», og slår fast at det er allerede er strenge krav til lokomotivførerutdannelsen. Tilsynet river samtidig vekk hele grunnlaget for streiken, skriver følgende nå følgende:

«I enkelte medier kan man få inntrykk av at hvem som helst kan kjøre tog – selv uten utdanning og opplæring. Det er ikke riktig. Det er strenge krav til opplæring for å bli lokfører.»

Videre ramser Statens Jernbanetilsyn nok en gang, punktvis, opp hvilke regler som gjelder:

Her er noen fakta fra tilsynet om regelverket for opplæring av lokførere:

  • Det er fastsatt læringsmål for kompetanse til lokførerne i regelverket. De skal for eksempel ha grundig kunnskap om sikker fremføring av tog, strekningen og signalsystemer, kjøremåte i forhold til linjens egenskaper, prøving av bremser, norsk språk og driftsmessige forhold.
  • Ingen kan starte opplæring av egne førere uten å få tillatelse fra Statens jernbanetilsyn. Tilsynet vil være involvert før virksomhetene i det hele tatt kan sette i gang med opplæring.
  • SJT skiller på to former for å drive opplæring. Det ene er å sertifisere ferdig utdannede lokførere. Den andre er å utdanne lokførere fra grunnen av.
  • Ingen virksomheter har per i dag fått tillatelse til å utdanne lokførere fra grunnen av.
  • Tillatelse til å utdanne lokførere fra grunnen av vil kreve mye av en virksomhet:
          • Virksomheten må i realiteten fylle funksjonene til en skoleinstitusjon
          • Virksomheten må i sitt sikkerhetsstyringssystem godtgjøre hvordan  forskriftens krav ivaretas. Virksomhetene må for eksempel beskrive skolerammeverket, det vil si hvordan de fyller funksjonene til en skoleinstitusjon. De må også beskrive hvordan forskriftens kompetansekrav ivaretas i det konkrete selskapet ut fra avdekket behov. Et annet krav er at de må ha en opplæringsplan som er basert på grundige analyser, i tillegg til personale, utstyr, lokaler, sensorer og ressurser.
  • Tilsynet kan gjennomføre tilsyn og kontroll av sertifiseringen til hver enkelt lokfører.
  • Virksomheter som sertifiserer lokførere uten tillatelse eller på sviktende grunnlag kan miste tillatelsen til å drive opplæring og sertifisering.
  • Lokførere som er sertifisert på sviktende grunnlag vil få sertifikatet annullert.

Man trenger ikke være enige i alt som gjøres, men det må vel kunne fastslås at Statens Jernbanetilsyn både har gjennomføringsevne og vilje til å forvalte lov og forskrift som regulerer utdanning av lokomotivførere.

Partene i streiken må nå ta sitt samfunnsansvar på alvor, og gjøre en grundig vurdering av om det defacto finnes noe grunnlag for å fortsette.

Dette vil naturligvis ende med en skikkelig blåmandag, men dette er ikke lenger til å unngå.

Les hva Statens Jernbanetilsyn skriver på sine nye nettsider:

http://www.sjt.no/jernbane/nyheter/opplaring-av-lokforere/

Se Tilsynets nye nettside:

http://www.sjt.no/

SJT_tau_tivoli_Logo_cmyk

Trafikken øker på Numedalsbanen

Utraderingen av papirindustrien i Norge, skaper på nytt behov for sidebanene. Spesielt Numedalsbanen ser ut til å få en ny storhetstid. Tømmer og flis må nå i all hovedsak transporteres til Sverige, noe som favoriserer jernbanetransport.

Jernbaneverket har de siste 2 årene gjort store investeringer på Numedalsbanen. (etter avsporingen til TX Logistik) Det ligger nå betongsviller på nesten hele strekningen fra Kongsberg til Flesberg.

Les rapporten om ulykken her:

Rapport om avsporing ved Svene, 15.april 2014

Les mer om arbeidet som er gjort:

http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2014/Milepal-nadd-pa-Numedalsbanen/

http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2016/numedalsbanen-i-drift-igjen/

Numedalsbruket (Moelven Numedal) er ett av 4 bruk som ukentlig har besøk av flistog. De 3 andre ligger på Koppang, Braskereidfoss og Sokna. Bare ved Numedalsbruket alene, skjæres det årlig 150 000 kubikk skurtømmer til trelast. Dette avstedkommer noe slikt som 40 000 kubikk flis. Brukene ved Sokna og Braskereidfoss, som er vesentlig større enn Numedalsbruket, produserer noe slikt som 100 000 kubikk flis hver.

Dette er litt løse anslag, men viser hvor avhengig Moelven konsernet har blitt av togtransport. Man kan se i regnskapene, at uten inntektene fra salg av flis, ser det relativt mørkt ut. Flis kan naturligvis transporteres med lastebil, men pris er naturligvis svært viktig for at svenskene skal ta i mot flis fra Norge. Moelven sparer ca 100 000,- i snitt pr tog som går til Billerud Korsnäs AB, kontra transport med lastebil.

Således er Numedalsbanen blitt en livsnerve for Numedalsbruket. Hvem skulle kunne spådd det for noen år tilbake…….

PÅ toppen av dette kommer det årlig 60 000 – 70 000 kubikk tømmer som også skal ut via Numedalsbanen til Sverige. Det ligger nå til enhver tid lagret nær 15 000 kubikk tømmer på Flesberg, som venter på kapasitet på jernbanen.

Ingen kan naturligvis si noe om hvilken posisjon jernbanen har i logistikk-kjeden om 30 år, eller 100 år, men det vil være mulig å anta at andelen av godset som går på jernbane vil øke. Men dette fordrer at jernbaneinfrastruktur er tilgjengelig for kundene. Man kan bare spekulere i antallet kubikk med tømmer som kunne vært transportert ut av skogene i Valdres dersom banen hadde vært tilgjengelig…..

Lest om saken på mtlogistikk.no:

http://www.mtlogistikk.no/artikler/gods-pa-numedalsbanen-igjen/359275

lasting-av-flis-pa-flesberg   lasting-av-tommer-pa-flesberg tommertog-med-avgang-fra-flesberg

 

 

Statens Jernbanetilsyn torpederer lokomotivførerstreiken

Statens Jernbanetilsyn har nå gått ut på sine nettsider med ytterligere presiseringer rundt opplæringen av lokomotivførere. SJT påpeker at ingen jernbaneforetak får drive opplæring før tilsynet har godkjent opplæringsplanen, som naturligvis må forankres i Førerforskriften.

Statens Jernbanetilsyn bekrefter i praksis at man allerede har en nasjonal standard i opplæringen av lokomotivførere i Norge.

Partene i lokomotivførerstreiken må nå vurdere hvorvidt man skal fortsette å påføre samfunnet de enorme kostnadene streiken medfører. Særlig da Statens Jernbanetilsyn nå langt på vei har revet vekk hele grunnlaget for hele streiken.

Les mer om hva Tilsynet skriver:

http://www.sjt.no/no/Nyheter/Presiseringer-om-lokforerutdanning/

SJT_tau_tivoli_Logo_cmyk